Historie

Den tysk-jødiske humanisten og forfatteren Dr. Max Tau tok like etter den andre verdenskrig initiativet til å danne en norsk-tysk forening. Foreningen skulle videreføre hans forsoningstanke og øke forståelsen mellom Forbundsrepublikken Tyskland og Norge - politisk, kulturelt og menneskelig. Max Tau var overbevist om det høyverdige mennesket og at det som vesen er skapt i og til kjærlighet. Av denne grunn hvilte hans idé om et norsk-tysk forum for fellesskap og forståelse.

I våre dager er betydningen av meningsutveksling over landegrensene ytterligere forsterket. Vi må i økende grad forholde oss til en verden i forandring. Religioner, etniske konflikter og materielle og politiske forskjeller er ikke lenger en fjern problemstilling, men en del av det daglige nyhetsbildet - og berører oss alle.

Unge mennesker står foran en verden i rask utvikling der forståelsen for verdier og andres livssyn vil kunne være avgjørende for den enkeltes fremtidige livskvalitet. Norsk-Tysk Selskap er et møtested for unge og eldre med interesse for norsk-tyske relasjoner, men vil samtidig være en bidragsyter til bedre innsikt i forhold som berører vår nære omverden.

Etter at Max Tau gikk bort i 1976 ble det i mange år stille om den norsk-tyske foreningen. I 1988 tok imidlertid den tyskfødte teolog og journalist Hans-Joachim Schilde initiativ til oppbyggingen av Norsk-Tysk Selskap og fikk med seg en rekke kjente navn fra norsk og tysk samfunnsliv. Den norske fylkesmannen og tidligere statsminister Kåre Willoch ble selskapets første norske president. Daværende statsminister i Baden-Württemberg, Dr. h. c. Lothar Späth, ble samtidig den første tyske. Det ble etablert et styre med general Fredrik Bull-Hansen som styreformann, mens administrasjonen med stort engasjement ble tatt hånd om av Christel Brekke.

Norsk-tyske relasjoner strekker seg langt tilbake i tid. Kunnskaper om og kontakter med det tyske kontinental-Europa ble forsterket under Hansa-tiden gjennom tyske kulturelle, vitenskapelige og menneskelige impulser. Tyske bergingeniørers innsats i norsk gruvedrift fra tidlig 1700-tall bidro til landets videre industrialisering. Norsk ungdom har på bred basis fått sin utdannelse ved tyske universiteter og høyskoler. Utallige norske kunstnere har gjennom tidene hentet inspirasjon og anerkjennelse fra Tyskland. Det er nok å nevne navn som Edvard Munch, Henrik Ibsen, Edvard Grieg eller Knut Hamsun. Norge og Tyskland har vært og er nært knyttet til hverandre både geografisk og kulturelt.

Siden 1988 har Norsk-Tysk Selskap forsøkt å virke til beste for en dypere forståelse mellom Tyskland og Norge, så vel mellom dagens generasjoner som med sikte på de fremtidige generasjoner. Norsk-Tysk Selskap ser Tysklands sentrale posisjon og rolle i Europa men engasjerer seg primært rundt kulturelle og allmenpolitiske spørsmål i de to landene. Arrangementer omfatter foredrag, konserter, kunstutstillinger m.m. I samarbeid med Forbundsrepublikkens ambassade og Det kongelige norske utenriksdepartement utga Selskapet boken: "1949-1989 - Norsk-Tyske Forbindelser", bl.a. med bidrag fra de tidligere statsministrene Willy Brandt, Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland. 

Norsk-Tysk Selskap er i løpende og produktiv kontakt ikke bare med Tysklands ambassade, men også med institusjoner som Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen, Den tyske skolen, Norsk-Tysk Handelskammer og søsterorganisasjoner i inn- og utland.

Medlemsmassen i Norsk-Tysk Selskap omfatter enkeltpersoner - unge og eldre, foruten organisasjoner og firmaer. På tvers av faglige og politiske skillelinjer er vi alle enige om å styrke kontakten og vennskapet mellom Tyskland og Norge, mellom Norge og det europeiske kontinent og mellom enkeltpersoner på begge sider av grensene - til berikelse for alle parter.